tirsdag 15. september 2015

Farge i kunsten

Kunstnere har gjennom tidene nyttet ulike virkemidler som forminskning, sentralperspektiv og fargekontraster for å skildre dybde og opplevelse av rom i bilder. Som overskriften hentyder, legges her vekt på å analysere hvordan malerne har nyttet fargene i de utvalgte maleriene. Innledningsvis gis en kort presentasjon av Harriet Backer. Deretter kommer en kort introduksjon til perioden impresjonismen. Videre kommenteres fargebruken i bildene ved hjelp av Johannes Itten sin fargeteori, fargekommunikasjonen og skildringen av rom gjennom farge.

Harriet Backer ble født den 21. januar 1845 i Holmestrand. Hun vokste opp i et velstående og kunstelskende hjem sammen med tre søstre. Harriet tok utdannelsen sin i Oslo, München og Frankrike. Hun var sentral innen norsk malerkunst, og maleriene hennes bærer preg av endringer i stilarter. Hun har malt senromantisk stil (1870-1874), realistisk borgerlig inspirerte malerier (1878) og impresjonistisk stil (1878-). Harriet drev malerskole fra ca. 1890 til 1912. Jobben med skolen og hennes langsomme arbeidsmåte gjorde at hun knapt har 180 malerier som er kjent. Harriet Backer døde den 25. mars 1932 i Oslo.  «Med sine strenge krav til komposisjon og sin rike, klangfulle koloritt betegner hun en naturlig utviklingslinje fra 1880-årenes valør- og stoffmaleri over nittiårenes skiftende stil-strømninger til vårt århundres friere fargekunst» (Norsk kunstnerleksikon. Store norske leksikon, 2015).

Vektlegging av lys og atmosfære var sentralt i impresjonismen. Malerne ville fastholde umiddelbare naturopplevelser og øyeblikkets inntrykk, så de malte ofte tåke, damp eller dirrende sollys i sine verk. Målet var å bevare bildets indre fasthet uten å binde fargen for sterkt til det stofflige. Malerne brukte  klatter av maling med rene farger ved siden av hverandre, kalt optisk blanding. Brunt, grått og svart ble nesten ikke brukt. Deres bilder handler om farger og deres innbyrdes forhold til hverandre. Øyets oppfatning og registrering står i fokus og innholdet i bildet er av mindre interesse. "Når tegningen er ferdig, kommer fargen av seg selv" (Store norske leksikon, 2015).

 Blått interiør, 1883


Harriet Backer (1845-1932): Blått interiør, 1883. 
Blått interiør er et karakteristisk interiørmaleri, og dette bildet har stor egenkontrast. Som tittelen tilsier, preges bildet av forskjellige nyanser av blåfarger. Både gardiner, teppe, stoler, listverk, maleriet og deler av en dukke er malt med blått. Samtidig skaper dagslyset fra siden en blåaktig refleksjon over hele bildet og gir rommet volum. Kunstneren har brukt gul for å skape kontraster, markere brytninger og balansere bildet. Dagslyset som reflekteres på gulvet og slagskyggene har fått naturtoner, en blanding mellom komplementærfargene, for å få fram lys og skygge.

De kalde fargene må ha større plass enn de varme for å skape balanse. Bildet domineres av en kaldvarm kontrast. Blå og grønn er, ifølge Johannes Itten, kalde farger, men maleriet oppleves likevel ikke kaldt siden maleren kompenserer ved å bruke de varme fargene: rød, oransje og gul. Den røde fargen på skrivebordet, blomsten på kaminen og leken på gulvet forsterker samtidig den tredimensjonale virkningen på en balansert måte. Plantene i rommet og leken på gulvet er farget med komplementærfargene grønn og rød, noe som fremhever objektene og gir en balansert kvantitetskontrast.

Blikket trekkes mot bildet på veggen og den store blomsterpotten på bordet ved vinduet på grunn av den lysmørke kontrasten til resten av rommet. Simultankontrasten i bildet på veggen over skrivebordet krever oppmerksomhet fordi blåfarge er så klar mot den gule stripen og den mørke fargen på rammen. Hele maleriet har gjennomgående forsterka motsetningene på grunn av de røde innslagene mot komplementærfargen grønn. Denne motsetningene skaper en romfølelse. Kvalitetskontrasten blir framtredende med det røde skrivebordet mot veggen bak.

Harriet Backer benyttet fargene på en bevisst måte for å skape rom. I bildet Blått interiør, lar hun den blå fargen dominere i hele bildet samtidig som hun plasserer den røde flaten langt inne i billedrommet. Det virker som om fargene møtes på midten siden den røde fargen springer fremover og den blå fargen trekker seg tilbake. På den måten utflater og aksentruerer hun flaten. Maleren skaper spenning i bildet siden hovedfargenes symbolikk er motsetninger til hverandre. Blåfargen symboliserer dybde, ro, stillstand og kulde, og rød farge symboliserer utvidelse, aktivitet, forandring og varme. Siden blåfargen dominerer bildet, oppfattes stemningen som avslappet. Dette bekreftes av kroppsholdningen til den kvinnelige modellen.


  Inngangskoner, 1892


Harriet Backer (1845-1932): Inngangskoner, 1892.  
Hentet fra: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/33/Harriet_Backer-Inngangskoner.jpg


Den gulbrune fargen er meget dominerende i maleriet Inngangskoner. Fargene i bildet formidler høytid og ydmykhet. Gulfargen er opplysende, og den symboliserer optimisme og nyskapelse. Brunfargen symboliserer stabilitet, trivsel, trygghet og utholdenhet. Kvantitetskontrasten er påvirket av den dominante gulbrune fargen, men maleren har likevel klart å balansere bildet siden hun har brukt en del mørke farger på klesplagg, eksempelvis mørk blå farge på skjørtet til den ene kona, svart på prestekjortelen.

Kvalitetskontrasten, egenkontrast og den kaldvarme kontrasten er liten, for maleren har brukt varme, duse farger. Maleren har benyttet simultankontrasten på mørke klær mot lys bakgrunn for å få menneskene til å virke små i kirkerommet. Kombinasjonen av store mørke klær mot mange små hvite innslag på prestens krage, klesplagg, vinduskarm, vindu og gelender, skaper en markant lysmørk kontrast. Dette gjør at blikket automatisk søker mot hjørnet der presten står for å introdusere kvinnene på nytt for menigheten etter en barnefødsel. Samtidig skaper dette rom og volum i bildet.  Slagskyggene er malt med naturtoner, en blanding mellom komplementærfargene. Skyggeleggingen er med på å skape en tredimensjonal effekt i maleriet.

Når man studerer bildene til Harriet Backer, blir man fasinert av hennes evne til å skape volum og rom ved hjelp av bevisste valg av farger og lyssetting. Hun blir kalt lysets magiker, og hennes måte å male på, styrer blikket vårt i ønsket retning og skaper en følelse av å være tilstede i rommet. Hun bruker virkemidler som lys, skygge og fargekontraster for å skape dybde og en opplevelse av rom i sine bilder. 




I denne teksten har jeg brukt Itten sin fargeteori til å kommentere to av Harriet Backer sine maleri Blått interiør og Inngangskoner. Jeg har kommentert hvilke farger Backer har benyttet i maleriene, og hvilke følelser disse fargekombinasjonene formidler. I tillegg har jeg beskrevet hvilken av Ittens fargekontraster som er brukt, samt hvordan fargene skaper rom og dybdeopplevelse i malerier.  

 

Kilder:

Danbolt, G. (2009). Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget.

Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006) Kapittel 3: Farge. Grunnbok. Design og handverk. Oslo Gyldendal undervisning.

Müller, I.-M. Om farger. Fra kompendium i farvelære. Hentet fra: http://www.idamarie.dk/idamarie/Farvelaere/kompendium.htm

Norsk kunstnerleksikon. Store norske leksikon. Harriet Backer. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Harriet_Backer

Store norske leksikon. Impresjonisme. Hentet fra: https://snl.no/impresjonisme/billedkunst