Landskapsmaleri

Utforsking av ulike typer maling og bruk av ulike maleteknikker var fokus på arbeidskrav to. Vi skulle male et landskapsmaleri med fokus på teknikk. Dette var et morsomt arbeidskrav som skapte lyst til videre utforsking, for rammene var relativt løse, og dette gav stor mulighet for å ta egne valg.

Forsøk på et litt abstrakt landskapsmaleri.
Akrylmaling blandes vått i vått og skrapes utover med pensel og palettkniv.

Abstrakt Gullfoss
Temperamaling blandet med vann og smurt på med palettkniv.

Gullfoss
Temperamaling blandet med vann og smurt på med palettkniv.
Pastellkritt er brukt for å få ønsket kontur og ulike valører på landskapet.

Gullfoss
Akrylmaling blandes vått i vått og skrapes utover med pensel og palettkniv.

Kunst og håndverk 503. Nytt semester og nye arbeidskrav.

Da er ett nytt semester igang. Vi har fått et nytt pensum, vært på en samling på Notodden, og fått nye arbeidskrav som skal gjennomføres. Det første arbeidskravet bestod av fem deler. Vi skulle tegne selvportrett på tre måter; med og uten speil og som blindtegning. Vi skulle utføre en tegneaksjon der resultatet skulle bli non-figurativt. Vi skulle velge et utsnitt  fra det  non-figurativt bilde og overføre uttrykket til tekstil ved hjelp av trykk, broderi og applikasjon.

Industriell inspirasjon. Fokus på mønster, fargekontrast og røft uttrykk.

Animasjonsfilm

Nytt prosjekt på gang.

Denne gangen skal vi lage en stop-motion animasjonsfilm. 

Hovedkarakteren skulle være en eventyrfigur, og da valgte jeg selvfølgelig trollet som min skikkelse. Når man bor midt i trollets rike, kan man  ikke la være å la seg fasinere av denne skapningen. Musikken som benyttes til animasjonsfilmen, er skrevet av komponist Edvard Grieg, og heter "Dovregubbens hall".

Tittel på animasjonsfilmen ble: "Dovregubbens hemmelighet"

Her er trollet ferdig laget.

 

Her er alle "skuespillerne" samlet på scenen.

Nye ideer etter samling på Notodden

Kunnskapsutvikling innen kunst, leire, tre og tekstil. 

Den første dagen på samling, var vi på kunstutstilling påTelemarksmuseet, og vi fikk besøke keramiker Dag Bratbergsengen. Bratbergsengen viste oss hvordan han lager sine figurer, og gav oss mange gode ideer og tips som vi kan benytte oss av når vi jobber med leire. 

Resten av dagene på samlingen ble brukt til å lage en kniv og ei veske. 

Resultatet ser du her:

Veska er laget av ei utslitt dongeribukse, et broderi og noen grytekluter. Mønstersøm og broderte blomster er sydd som dekor. Bukselinninga er skulderreim, og i tillegg er det sydd på to vanlige berereimer. Veska har to originale lommer, og ei lomme av en gryteklut. Kniven stikker ut av lomma.

Så vender vi den andre siden til....

Didaktisk del til arbeidskrav 3, produksjon av bilder til bildebok, basert på en tekst

Ved å kombinere tekst og bilder, får man en multimodal tekst som utdyper budskapet. Arbeidskrav 3, var et lærerikt prosjekt som gav god innsikt i hvordan man kan jobbe mot de fleste kompetansemålene innen visuell kompetanse i kunst og håndverk. Innledningsvis refereres Nielsens beskrivelse av kompetansemålene innen visuell kommunikasjon. Deretter beskrives arbeidsprosessen til arbeidskrav 3, samtidig som relevante kompetansemål, etter 7. og 10. trinn, relateres til arbeidskravet. Aktuelle kompetansemål refereres med kursivert skrift i løpende tekst. Avslutningsvis kommenteres fordelene med å gjennomføre tilsvarende prosjekt.

Nielsen (2012), skriver at kompetansemålene i visuell kommunikasjon vektlegger kombinasjonen med tegning og digital bildebehandling. Elevene skal kunne produsere bilder og tegninger ut ifra egne interesser. De skal lære å bruke ulike grafiske teknikker, romlige virkemidler, lys og slagskygge, samt virkemidler for illusjoner av bevegelse og ro i bilder. Elevene skal også lære å bruke digitale virkemidler til å redigere film, foto og bildemanipulering for å fremme innholdet i bildene. Digitale billedbehandlingsprogram kan også brukes til å lage tegneserier og filmer (Nielsen, 2012, s. 93). 

Beskrivelse av arbeidsprosessen til arbeidskrav 3, og henvisning til relevante kompetansemål:
I den innledende fasen, før bildeproduksjonen, skulle vi gjøre oss godt kjent med teksten. Vi ble anbefalt å notere assosiasjoner til teksten og øveordene, lage en visjonsplansje, samt tegne utvalgte hendelser på et storyboard. Dette arbeidet kan relateres til kompetansemålene, tegne bildemanus, samt sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger. Hoveddelen i arbeidet med bildeboka omfattet arbeid med å lage hovedscener og karakterer som skulle være bevegelige. I dette arbeidet, var det viktig å kunne bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy, samt bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser.

Videre skulle de ulike bildebokoppslagene fotograferes. Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt, og benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse. Etter fotografering, skulle bildene redigeres, og sluttresultatet skulle presenteres i en pdf på Fronter. Redigere og manipulere enkle digitale opptak og bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Til slutt skulle arbeidet dokumenteres ved hjelp av en prosesslogg. Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner og vurdere bruk av egne virkemidler.

Eksperimentering med visuelle virkemidler er viktig for å skape kompetanse i arbeid med visuell kommunikasjon. Tilsvarende prosjekt i skolen vil utfordre elevene til å kombinere ulike former for visualisering, og arbeidet kan med fordel arbeides med tverrfaglig, da det fordrer mange ulike kompetanser, og treffer kompetansemål innen mange andre fag, eksempelvis norsk og matte. 

«I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt» (Kunnskapsløftet, LK 06). Prosjekt som er planlagt, utført og evaluert etter mal fra dette prosjektet, vil kunne engasjere elevene. Samtidig favnes de fleste kompetansemål innen visuell kommunikasjon, som også Nielsen fremhever som viktige.Gjennom eksperimentering, vil elevene opparbeide en større kompetanse i planlegging av handlingsforløp, lære hvordan de kan kombinere ulike visuelle virkemidler og skape en multimodal tekst som utdyper budskapet, samtidig som den digitale kompetansen videreutvikles, både hos lærere og elever. 

Kilder:

Nielsen, L.M. (2012). Fagdidaktikk for kunst og håndverk i går- i dag- i morgen. Oslo, Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk- kompetansemål. Hentet fra: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=372029323&kmsn=189205472

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk- kompetansemål. Hentet fra: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Prosesslogg for arbeidskrav 3, bildebok

I oppgaveteksten til arbeidskrav 3, står det at man skal lage 7-12 illustrerte oppslag til en tildelt tekst. Resultatet kan bli en multimodal tekst som skal virke språkstimulerende for barn i 6-7 års alder med Downs syndrom. Prosjektet heter The Down Syndrome LanguagePlus-project, og poenget med den multimodale teksten, er at mottagerne skal øve på spesifikke ord.

Mottagergruppen ligger på tre-års stadiet. Mange av mottagerne ser dårlig, så det er svært viktig med forenkla og stiliserte tegninger som er enkle og tydelige. Ordene som skal øves på, må framvises visuelt. Detaljnivået skal være lavt, og repetisjon er viktig for å øke mottagerens mulighet til læring. Objekter og sinnsstemninger som visualiserer øveordene, skal derfor utheves og gjentas. Bruk av høy kontrast, tydelige konturer, samt variasjon i bildevinkel og bildeutsnitt skal vektlegges. I denne loggen dokumenteres prosessen fra utlevert tekst til ferdigproduserte bilder. Begrunnelser for mange av valgene som ble gjort underveis i prosessen beskrives, deretter vurderes det ferdige produktet opp mot kriteriene. Avslutningsvis kommenteres refleksjoner rundt prosjektet.

Teksten Fugleungen var utgangspunktet for min bildeproduksjon. Etter å ha lest teksten, ble beskrivelse og tegninger av karakterene utarbeidet. Deretter ble markeringspenn brukt til å utheve ordene som skal øves på i teksten. Neste trinn var å planlegge hvilke hendelser som måtte med for å vise progresjonen i historien. Ved neste gjennomlesing, ble tanker om perspektiv, bildeutsnitt, farger, kontraster og applikasjoner notert ved siden av teksten for videre bearbeidelse. PC ble brukt til å finne bilder som kunne visualisere øveordene og konnoteres til teksten.

Bilde av PCog arbeidsark. Noen eksempler på ord som skal øves på i teksten, er: venn, glad, lekeplass, leke og liten.

Et utvalg av bildene, ansiktsuttrykk, kontraster og fargesymbolikk ble slått sammen til en visjonsplansje.

Til venstre på bildet, ligger teksten som er ferdig markert og kommentert. Til høyre ligger ett av utkastene til storyboard, som ble laget for å visualisere handlingens progresjon, bildeutsnitt og kameravinkel.

I følge oppgavebeskrivelsen, skulle vi lage to til fire hovedscener og bevegelige figurer for å arrangere bildebokoppslagene til fotografering. Hovedsenene ble laget etter at den første visjonsplansjen var laget, slik at det skulle bli enklere å dimensjonere objektene som skulle brukes. Visjonsplansjen ble nå nyttig i forhold til valg av farger, figurer og ansiktsuttrykk. De ulike fargene ble nyttet, og objektene fikk en stilisert og forenkla uttrykk med lavt detaljnivå. Karakterene ble laget slik at ulike deler kunne byttes ut, og de ulike ansiktsuttrykkene ble overdrevet for at mottager lettere skal kunne gjenkjenne følelser.

På bildet vises hovedscenene, samt ulike objekt og figurdeler som ble brukt i bildene.

Ved fotografering, ble storyboardet til stor hjelp for å lage til de ulike scenene, og for å få oversikt over ulike bildeutsnitt og perspektiv. Etter fotografering, måtte bildene redigeres i Gimp. Farger og kontraster ble justert, og noen bilder ble beskåret. Storyboardet veiledet i organiseringen av rekkefølge på bildene. Etter redigering, ble bildene lagret i JPG-format, satt inn i en PowerPoint og lagret som en pdf-fil.

Bildet over viser den første framsiden til teksten Fugleungen. Bildet er redigert i programmet Gimp. Farge og kontrast er justert, og tekst har blitt skrevet inn. Bildet under viser framsider etter ny redigering. Teksten ble fjernet, en negl ble tegnet på, strekene i bakgrunnen er visket delvis ut, og det er mindre kontrast i fargene.

Prosessen fra tekst til ferdig produkt har fordret mange valg

Hvordan skal man fremheve ord som skal øves på visuelt? Listen med ord og uttrykk som skulle visualiseres og vektlegges, inneholdt mange ulike ord. Leke og tre er det enkelt å visualisere. Det kan være mer utfordrende å visualisere sinnsstemninger som sint, redd, mange og noen. Min strategi ble å finne kontraster. Eksempel: glad og sint/lei seg, mange og få/noen, stor og liten, samt opp og ned. Tydelige ansiktsuttrykk som symboliserer følelsene: Glede, sorg, sint/redd og lei seg, ble også vektlagt under bildeproduksjonen. Siden oppgavebeskrivelsen påpekte nødvendigheten av et stilisert, forenkla uttrykk, ble objektene laget med så få detaljer som mulig. De er enkle, tydelige og alle objektene har en svart strek på ytterkanten for å markere og skape en tydelig kontur.

På framsiden skulle hovedpersonen være med. I denne historien er det den døde fugleungen som er hovedfigur, i tillegg til Emil og Espen. Tankene bak framsidebildet, er at fugleungen er død og kald. Dette symboliseres med blå farge. Hånden til gutten er overdreven stor, for å vise hvor liten fugleungen er. Espen holder hånden fram mot Emil slik at han får se på den døde fugleungen. Perspektivet er fra Emil sin synsvinkel. Han ser ned på hånden til Espen der den døde fuglen ligger. Bildet er uten bevegelse for å symbolisere stillhet, død, samt at guttene er litt nysgjerrige, og samtidig litt skeptiske. 

For å skape rom og dybde i bildet, er objekter plassert i forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. Ettpunktsperspektiv og overlapping brukes også for å skape en dybdefølelse. Trærne overlapper hverandre, huset ligger bak trærne og lekene er plassert slik at husken henger foran sandkassa. Emil er forminsket når han er lenger bak i bildet enn Espen, og lekene som står nærmest oss i forgrunnen er større enn de som står litt lenger bak, i mellomgrunnen. Huset, som står bak trærne, er veldig lite i forhold til trærne. Treet med fuglereiret ligger i det gyldne snittet for å vise at fuglene, sammen med vennene Emil og Espen, er hovedmotivet i denne fortellingen.

Hvor mye farge skal man bruke? Kontraster og farger er viktige virkemidler, og dette vektlegges i disse bildene. Når man er ute i naturen, er det unaturlig med hvit bakgrunn om sommeren. Bakgrunnen ble derfor hovedsakelig grønn. Fargene som er brukt på guttene er ikke tilfeldig.  Guttene er venner, og deres handling i forhold til fugleungen viser at de er omsorgsfulle. Emil har derfor komplementærfargene grønn og rød, samt svarte bukser. Espen har rød og gul skjorte, blå bukser og gul klokke. De røde og oransje fargene symboliserer varme og omtanke. Svart symboliserer sorg. Grønt symboliserer harmoni og gul står blant annet for optimisme. Lillesøstera til Espen spiller en birolle. Hun er derfor lysere enn Emil og Espen, og klærne hennes er hvite og rosa. Disse fargene symboliserer renhet, sårbarhet og sarthet. For å visualisere fugleungens bortgang og en sørgelig stemning, er det brukt mindre kontrast og litt blassere farge på det siste bildet. På dette bildet vises også slagskyggene til guttene tydeligere.

Fargekontraster er brukt bevisst for å skape balanse i bildet. Bakgrunnen er grønn. Lekene, huset, håret til Emil og skjorta til Espen er objekt som har komplementærfargen rød, og er plassert på ulike punkt for å balansere bildet. Rødfargen er også brukt for å fange mottagerens oppmerksomhet mot disse objektene. Det er dag, så himmelen er blå. En måte å visualisere kald og død på, er å bruke fargen blå. Fugleungen som er død, ble derfor blå. Brune, store trær brukes for å komplementere den blå fargen.

Ulike perspektiv er brukt ved fotografering. Visualisering av fuglereiret høyt oppe, er tatt fra froskeperspektiv. Bildet der guttene er inne i huset, er tatt i hodehøyde, normalperspektiv. Bildene der de graver og synger, er tatt fra fugleperspektiv. Heltotal, total, halvtotal og nært bildeutsnitt er brukt i bildene. Heltotal, der guttene er på lekeplassen. Total, på bildet av kun de to vennene, og halvtotal, der guttene står ved treet og peker oppover. Nært bildeutsnitt er brukt på handa som holder fuglen. De ulike bildeutsnittene og bildevinklene fungerer godt som helhet, og de er med på å bestemme hva som er viktig og styre seerens oppmerksomhet.

Valg av utsnitt og beskjæring av bildene var til tider en utfordring. Hvor mye skal/må være med? Det er viktig å få med helheten, men samtidig må man noen ganger utheve det som er vesentligst. Bildene har derfor ulike utsnitt og vinkler. I det ferdige produktet har oversiktsbilde blitt brukt flere ganger for å få med hele lekeplassen, siden leker og lekeplass er ord mottager skal øve på. Enkelte bilder zoomer inn på det som skal framheves, mens noen bilder er oversiktsbilder.

Gjentatt fotografering måtte til for å få ønsket resultat på bildene. Det er mange detaljer som skal være med, og ved gjennomgang av bildene, ble det til stadighet oppdaget noe som ikke fungerte i sluttresultatet. Bilderedigering i Gimp ble brukt for å justere fargesammensetningen, regulere kontraster, sette inn tekst og beskjære bildene. Mottagerne er sensitive for lyd, støy og bevegelse og det er ønskelig med høy kontrast i bildene, står det i oppgaveteksten. Dette tolker jeg til at det er greit med klare, sterke farger. Sluttresultatet etter redigering bærer preg av denne tolkningen.

Fotograferingen av figurene på hovedscenene fungerte godt. Sluttproduktet kunne vært enda bedre om innehavende tegneferdigheter, samt digitale ferdigheter innen bilderedigering hadde vært eksisterende i større grad hos undertegnede. Jeg er likevel fornøyd med sluttproduktet, for ord som skal øves på, eksempelvis venn, glad, leker, lekekasse, lekeplass og mange trær, er visualisert på bilder gjentatte ganger. Bildene visualiserer samtidig tekstens handling. Objektene som er laget, er stilisert og detaljnivået er forholdsvis lavt. Høy kontrast er brukt for å visualisere motsetninger, og samtidig balansere bildene. Bildene er tatt med ulike bildeutsnitt og bildevinkel for å belyse det som er sentralt i handlinga. Bildene bør kunne fungere som en multimodal språkstimulator for mottagergruppen, sammen med teksten Fugleungen.

Avslutningsvis vil jeg si at denne oppgava var både utfordrende, spennende og lærerik. Den gav en ny innsikt i hvordan man kan jobbe med visuell kommunikasjon i grunnskolen, og på en måte gav oppgaven meg et innblikk i våre elevers hverdag. De skal også lage, redigere og utbedre produkt slik at de får et best mulig resultat. De skal også holde seg innenfor gitte rammer, samtidig som de skal utvikle sine kreative evner. De skal også evaluere sine produkt før, under og etter arbeidsprosessen er utført. Den opparbeidede kunnskapen skal garantert nyttes flittig i kommende undervisning, så får også mine elever oppgaver som er spennende, utfordrende og lærerike.

Forslag til ulike applikasjoner som kan brukes til teksten Fugleungen: 

- Rolig fuglekvitter som innledning og avslutning av historien.

- Barnestemmer med sangen: «Alle fugler» - når barna synger på det nest siste bildet.

- Mottageren kan trykke på skjermen for å: - zoome inn på fuglene langt oppe i treet, - zoome hånden med den døde fuglen mot seg, - «grave med spaden» eller - «plukke blomster».